torsdag 26. august 2010

Blogging og nettsamfunn

Alt startet i 1989 da den første internettsiden dukket opp. Denne nettsiden var for å hjelpe forskere å dele informasjon om partikkelforskning. Men det var ikke før i 1990 årene at vanlige mennesker begynte å bruke datamaskiner. Anntallet nettsider økte mer og mer og i 1998 dukket den kjente søkemotoren Google opp. De fleste brukte nettsider til lesing og kikking før bloggen kom. Blogging ble veldig populært med nettsteder som Livejournal og blogger.com i 1999. Wikipedia kom online i 2001. Wikipedia er et brukerstyrt nettleksikon. Deretter begynte nettsamfunnene å dukke opp. Det første nettsamfunnet kom i 2002 og var Dagbladet med nettsamfunnet Blink. Her kunne brukere skrive beskjeder til hverandre og lage egene nyhetssaker. Web 2,0 ble lansert i 2004. Web 2,0 representerer overgangen til et mer brukerstyrt internett. Nå sto brukerne i sentrum. Brukerne ble oppfordret til å være kreative, skape, forme og utbygge nettsidene. I 2005 kom Youtube som er et godt eksempel på akkuratt dette. Alle de største sidene på nettet idag er sider hvor store deler av innholdet er skapt av brukerne selv. På mindre en ti år har internett endret måten vi mennesker kommuniserer på. Internett har endret måten vi mennesker kommuniserer på. Før dro mennesker på biblioteket for å finne informasjon til foreksempel skolearbeid, mens idag slår man opp det man lurer på på Google eller Wikipedia. Web 0.2 Har ført til at det er vanskelig å finne ut hvilke kilder som er troverdige. Internett har gjort det mulig for hver enkelt borger å slippe til i mediene. På nettet slipper alle til.

Hvert eneste sekund opprettes det en ny blogg. Dette sier mye om hvor populært blogging har blitt. Ordet blogg kommer fra ordet weblogg. Vi kan dele inn blogger etter sjanger. Blogger kan også deles inn etter hvilket verktøy man bruker for å publisere bloggen. Foreksempel hvis du blogger fra mobilen kalles bloggen moblogg. Mange bruker bloggen sin som en slags dagbok. De skriver om hverdagen sin. Andre typer blogger er matblogg, politikkblogg, reiseblogg, fortoblogg osv. En blogg er lett å drifte, gratis, lett tilgjengelig og lett å opprette. Blogging er likestilt for alle, hvem som helst kan lage en blogg og dele meningene sine med verden, vi kan derfor si at bloggen styrker demokratiet. I underdemokratiske regimer har blogging skapt problemer. Kina er et eksempel på dette. Regjeringen prøver å kontrollere ytringsfriheten og hvis de mener du er et trussel kan du bli fengslet. Vi sensurerer også internett i Norge, dette for å hindre at noen foreksempel legger ut ulovelig barnepornografi. Få er uenige i dette. Men flere regaerer på sletting av kommentarer, innlegg osv. På din egen blogg kan du foreksempel slette kommentarer.

Nettsamfunn skaper mange muligheter, du kan komme i kontakt med andre, sende beskjeder, blogge og mye mer. I et nettsamfunn kan du lage en profil hvor du bestemmer hvilke bilder og hvilken informasjon du har lyst til å dele. Formålet med et nettsamfunn er og har alltid vært å kommunisere. Facebook er et eksempel på et slikt nettsamfunn. Kommunikasjon ved hjelp av tekniske duppeditter som mobiltelefon eller datamaskin har en innvirkning på språket vårt. Forkortelser blir stadig mer populært. (Md på kino?) Nettet er et veldig kraftfult medium, du kan dele alt fra bilder til lyd til tekst. Nye ideer og tekniske løsninger dukker hele tiden opp og det er umulig og si hvor langt denne utviklingen kommer til å gå. Nylig kom soundslides som kombinerer bilde og lyd. Soundslides blir mer og mer populære, særlig til bruk i nettavisene.

Historien til datamaskinen startet for flere tusen år siden med abakus, som også kalles kulerammen. Deretter ble det laget enkle kalkulatorer og mekaniske regnemaskiner. Den store revolusjonen kom med hullkort teknologien på 1800 tallet. Hullkort teknologien gjorde det mulig å lagre enkel informasjon. Alan Turing laget en av de første datamaskinene Colossus i England i 1943. Den første norske data maskinen het Nusse. Den ble bygget i 1954 og kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen ganske enkle spill og var en skrivemaskin. Vi ser hvordan en enkel kuleramme har utviklet seg til noe så avansert som en datamaskin, men hvor kommer denne utviklingen til å stoppe?

  • http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18513 (bilde)
  • Dillivig mfl. (2009) Nettopp norsk SF vg1. Aschehoug, Oslo (tekst)

1 kommentar:

  1. Så fint at du trekker frem de negative sidene ved tilgang til nettet gjennom kildekritikk!

    Du har med alt du skal ha med, men du har nevnt mange interessante ting, da bør det ikke være vanskelig å finne flere etiketter?

    SvarSlett