REINEN TRUET

Reindriften og reinen selv blir mer og mer truet av ulike ytre faktorer. 

Overbeite
Beiteområdene i store deler av Finnmark er overbelastede grunnet store reinflokker. Landbruks og matdepartementet bekrefter dette og forsikrer om at problemet vil få stor omtale når det gjelder budsjettforslaget. Jobben med å tilpasse antall rein til beiteressursene skal bli satt igang. Reinsdriftforvaltningen skal følge opp flere distrikter slik at de utarbeider og leverer bruksregler for reindriften som da inkluderer regler for å forhindre overbeite.  Departementet oppfordrer også til økt slakting og reduksjon av rein.

http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article4643388.ece

Røveri

Samer på saltfjellet frykter for fremtiden!  Dette skyldes en forslaget til ny reindriftskonvensjon mellom norge og sverige.
- Dette er et ran. Med den nye avtalen mister vi både beiterett og retten til store beiteområder, sier reindriftssame Per Ole Oskal.
De norske reindriftsamene mener at avtalen står til stor fordel for svenskene og blir svært negativt for den norske reindriften. Konvensjonen blir trolig vedtatt.
- Det skal mye til mye til for at avtalen som nå ligger på bordet ikke vil bli underskrevet, sier ekspedisjonssjef Leif Forshell.


http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6595756

Dødsfelle
Bruken av veisalt har blitt doblet det siste tiåret. Saltet inneholder mineraler som reinsdyrene liker å spise, dette medfører at flere og flere reinsdyr blir påkjørt i takt med bruken av veisalt. På grunn av problemet prøver statens veivesen å begrense saltbruken, og prøver å finne en best mulig løsning.
 "Vi har en dialog med reindriftsnæringa om dette" - Oddbjørn Mikkelsen, Statens vegvesen

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6595756

 Reduksjon av tamrein
Et av tiltakene i klimameldingen er å redusere antallet tamrein med 30.000 dyr. Dette vil føre til at innlandsbeitene blir mindre sikre og kystbeitene mer sikre som følge klimaendringene.
Idag er det rundt 200.000 tamrein her i landet. Det drives samisk reindrift i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag samt i deler av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark. "Dette vil gi en årlig reduksjon tilsvarende 10.000 tonn CO2 innen 2020," skriver Avisenes Nyhetsbyrå.

http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.6633682

KILDER:

• http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article4643388.ece
• http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6595756
• http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6595756
• http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.6633682

OPPGAVE 3 - UKE 38. GJENGANGERE

DET MODERNE GJENNOMBRUDDET
Det moderne gjennombruddet var fra ca 1850-1890. Under det moderne gjennombruddet skjedde det flere gjennombrudd i samfunnet; det ble mer skolegang og regulering av barnearbeid, nye veier og jernbane, mer likestilling av kvinner, flere partier ble dannet og industraliseringen satte inn for fult. Under det moderne gjennombruddet skrev mange forfattere realistisk, men flere skrev også naturalistisk. Dramaet var en viktig sjanger og her var deet viktig med konkrete beskrivelser, språk som røper sosial tilhørlighet, enhet i komposisjonen og "den retrospektive metoden" kom til bruk. Henrik Ibsen skrev om ting som bygget opp med det moderne gjennombruddet, dette er Gjengangere et godt eksempel på.

• http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_gjennombrudd

Tittel: Gjengangere
Utgivelses år: 1881

Tid: Det moderne gjennombruddet              


GJENGANGERE - analyse

Gjengangere er en dramatisk tekst og bruker flere typiske kjennetegn, intrigene er tydlige sammen med det dramatiske innholdet, stykket er bygget av av direkte tale. Gjengangere ble utgitt i 1881 og er skrevet av Henrik Ibsen.
  
Handlingen i stykket foregår i Fru Alvings hagestue. Dette er et drama hvor samtaler i hagestuen fører til at skanadaløse hemmeligheter blir avslørt... Stykket omhandler       historien om Fru ALving, Herr Alving, Osvald og Regine. Fru Alving ble dårlig                                                                                                                                                                                          http://cdon.no/media-dynamic/                                                                                                                                                                              images/product/ book/unknown/image0/                                                                                                                                                                                 gjengangere-4173298-frntl.jp
  
behandlet av sin mann som likte å boltre seg i alkohol og prostituerte. Hun valgte sende bort sønnen deres Osvald da han var liten slik at han ikke skulle utsettes for farens oppførsel. Herr Alving var utro med tjeneste piken Johanne og ut av dette ble det født et barn, Regine. Fru Alving tok til seg regine og lot henne arbeide som tjenestepike, men holdt Regines opphav skjult for både familien og omverden. I stykket vender Osvald hjem fra Paris på grunn av en dødelig sykdom og Pastor Manders kommer på besøk for første gang etter Herr Alving gikk bort. Pastoren er en konservativ mann og mente Fru Alving skulle holde seg hos Herr Alving uansett hvor dårlig han behandlet henne, å gå fra sin man ville være skandaløst.  Fru Alving bruker pengene hun arvet etter Herr Alving til å bygge et barnehjem og velger etter oppfordring fra Pastor Manders å ikke forsikre det. Barnehjemmet brenner ned og Pastor Manders får Snekker Engstand til å ta på seg skylden.

Gjengangere rommer flere intriger og konflikter og på tiden da Gjengangere kom ut  vakte stykket stor oppsikt. Stykket omtaler og beskriver temaer som utroskap, maktkamperog død. Dette var temaer som skulle skjules og skyves under teppet. Den kanskje største intrigen i stykket er at Fru Alving avslører og snakker åpent om sitt ulykkelige liv og hvordan ekteskapet mellom henne selv om Herr Alving kun var en fasade. Flere og flere intriger fletter seg inn i denne gjennom samtalene i hagestuen, foreksempel avsløringen om at Regine er Osvald sin halvsøster. Fru Alving har også på mange måter en konflikt med seg selv på grunn av alle hemmelighetene hun har skjult i så mange år.


Gjengangere er et familiedrama som strekker seg over 3 akter i kronologisk rekkefølge.  Vi kan si at stykket er aristotelisk, det vil si at handlingen foregår over en kort tidsperiode og gjerne på samme sted. Ibsen tar også ibruk den retrospektive metoden, her kommer sannheten frem via samtaler og ting fra fortiden blir en konsekvens for det som skjer i nåtiden. I gjengjangere kommer den retrospektive metoden klart frem i form av at foreksempel Herr Alvings utroskap med tjenestepiken for mange år siden blir en konsekvens for Osvald og Regine i nåtiden.

Karakterene er klare typer, altså levende individer som andre kan kjenne seg igjen i.
Fru Alving er en sterk kvinne som kjemper med nebb og klør når hun må. Hun har klare meninger, foreksempel om  hvordan samfunnet burde være. Hennes sønn Osvald er lik sin mor og er fordomsfri.
Pastor Manders er en motsetning til Fru Alving og Osvald. Han er svært konservativ og mener samfunnet skal forbli slik det alltid har vært og emner som foreksempel utroskap skulle ties om.

Gjengangere er skrevet på dansknorsk og er full av dialoger og har et muntelig språk. Språket skulle fortelle hvilket miljø personen tilhører. Pastor Manders har foreksempel et svært konservativt og bibelsk språk som passer til hans tilhørlighet som pastor. I Gjengangere finner vi flere sceneanvisninger. Sceneanvisningene forteller noe om hvor handlingen foregår og hvilken sinsstemning personene er i. Foreksempel:
Engestrand: Hva faen er det? Setter du deg opp imot din egen far, jente?
Regine: (mumler uten å se på ham) Du har titt nok sagt at jeg ikke kom deg ved.

Temaene Gjengangere setter frem er utroskap, familieintriger, fasade og løgn og bedrag. Gjengangere er et stykke som følger Det borgelige drama. Ibsen bruker konkrete beskrivelser, "typete karakterer", den retrospektive metoden og et språk som røper sosial tilhørlighet.

Oppgave 4 - modernisme og filmene

 Den siste tiden har vi sett tre modernistiske filmer. Filmene er veldig forskjellige, men alle med klare modernistiske trekk.

Tillsammans av Lukas Moodysson 

  Viktige karakterer:

• Elisabeth
• Rolf
• Gøran
• Eva
• Stefan

Tillsammans er en film om Elisabeth og hennes  jakt på frihet og flukt fra problemer. Elisabeth flytter fra sin alkoholiserte og voldlige mann Rolf og inn i det sosialistiske kollektivet til broren sin, Gøran. Dette kollektivet kaller de Tillsammans. Gjennom filmen ser vi hvordan folk kan forandre seg av å leve sammen og hva som skal til for at samlivet skal fungere.

• http://cdon.se/media-dynamic/images/product/00/04/07/02/03/3/76e290de-020d-4f65-8d6b-a40dd7500155.jpg

Festen av Thomas Vinterberg

Viktige karakterer:

• Christian
• Helge 
• Else 
• Helene
• Michael
• Kim
• Linda

Festen er en film om fasade og alt som kan gjemme seg bak den. I "Festen" Blir det avslørt dystre hemmeligheter under en familiemiddag...

• http://www.cof.ens.fr/cineclub/affiches/2009-2010/Festen.jpg
• 
  

  Reprise av Joachim Trier

Viktige karakterer:

• Phillip
• Erik
• kari

"Reprise" handler om de to forfatterspirene Erik og Phillip. Gjennom filmen følger vi guttene gjennom sykdom, kjæresteproblemer, vennskap og flere oppturer og nedturer.

• https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUjK9zGDo724r9CGQxnIwZIKGvYeLjmeNOnu7hc16zVCXY0Yn-intrTTWK3ehD3nxgNIBKJViBDfouaYrduRPAtkTThIwCD7MtyqFO9dDg0TvbsFalgLZ-dkyJpJt_2GcSvWcf2o38c0Y/s1600/reprise.jpg

FESTEN   

av Thomas Vinterberg

Festen er en modernistisk film fra 1998. Den viser oss flere modernistiske trekk etterhvert som vi blir trukket inn i handlingen. Hele handlingen foregår under en familie fest og frokosten dagen etter. Filmen bygger seg opp sammen med tragediene som blir avslørt. Thomas Vinterberg fikk sitt gjennombrudd med Festen.

De modernistiske trekkene i filmen kommer smygende allerede ved første scene i filmen. Den er filmet med "håndholdt" kamera. Dette er noe spesiellt og skaper følelsen av å ta del i handlingen. Fremmedfølelsen går igjen i filmen fra start til slutt. Ved filmens start kommer det frem at en av sønnene ikke er innvitert på denne store familie festen, og sakte men sikkert merker man at konfliktene bygger seg opp. Alle familiens medlemmer føler seg på sin måte fremmed i familien. Et eksempel på dette er når den utenlanske kjæresten til familiens datter ankommer festen, han blir forsøkt kastet vekk fra eindommen og Helene (datteren) føler seg fremmed og ikke akseptert av familien. Familien fremstår som en fin familie med gode resursser, men litt etter litt blir de forferdeligste ting avslørt. Her kommer angsten og pessimismen frem, alle rollene i filmen sliter med angst, sinne og frustrasjon. Fremtidshåpet er lite og håpløsheten stor.
I festen er det viktigste innblikkene vi får i de forskjellige rollenes følelser og tanker, ikke de ytre handlingene. Et av familiens medlemmer har for ikke lenge siden tatt livet av seg og broren hennes avslører under festen at pappaen deres har misbrukt både han og søsteren som barn. Filmen beskriver følelsene dette medbringer, angsten for å ikke bli trodd og angsten for å bli avslørt.  Filmen bryter med gamle former for filmskapelse og er ikke redd for å beskrive de mest dystre tanker.

Jeg mener filmen i hovedsak handler om hva som kan skjule seg bak en fin fasade og hva familietragedier som både fysisk og psykisk mishandling kan gjøre med personer. Filmen handler også om å avsløre alt og ikke gjemme noe under teppet.
Festen er en modernistisk film og trekkene viser seg tydelig gjennom hele filmen. Fremmedfølelsen og angsten står sentralt blant filmens forskjellige roller.

Oppgave B - uke 36. Det moderne prosjekt

Opp gjennom tidene har mange mennesker jobbet hardt for å gjøre verden til et bedre sted for seg selv, sammfunnet og våre etterkommere. Spesielt på 1700-tallet hadde forfattere, filosofer og samfunnsengasjerte mennesker troen på at mennesker selv kunne gjøre verden til et bedre sted. Det vokste frem et utrykk for å karaktirisere denne bevegelsen, nemlig "Det moderne prosjektet". Vi kan kort kalle "Det moderne prosjektet" for modernitet. De viktigste kjennetegnene i "Det moderne prosjektet" er troen på fremskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket. Dette er også hovedideene bak "Det moderne prosjektet". Det dreier seg altså i hovedskap om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysning og fremskrittet.  Filosofen Francais Bacon med utrykket "Kunnskap er makt" regnes som fundamentet i denne retningen.


Fremskrittet
Fremskrittet er på mange måter drivkraften i "Det moderne prosjektet". Det ble en blodig avsluttning på den franske revolusjonen på , men revolusjonen var et forsøk på å sette igang moderne ideer som foreksempel frihet. Disse såkalte ideene vokste frem på 1700-tallet, i tillegg til det kjente mottoet "frihet, likhet og brorskap". Helt fra gamle tider har varer blitt produsert av bønder og håntverkere, helt til maskinene overtok mye av produksjonen. På 1700-tallet startet den industrielle revolusjonen i England. Dette førte til at mange flyttet fra landsbygda og inn til byene for å søke arbeid. En ny samfunnsklasse oppstod: arbeiderklassen. På 1800-tallet spredte den industrielle revolusjonen seg til USA og Europa.


Fornuften
Samfunnet i Europa på 1700-tallet var preget av gamle tradisjoner, religiøse forklaringer og nedarvede maktforhold. Mage spørsmål ble diskutert og man brukte fornuften for å finne svar. Foreksempel:

• Hvordan bør samfunnet organiseres?

• Hvilke morallover bør gjelde?

Det ble gjort store fremskritt i vitenskapen ved hjelp av forsøk og observasjoner.


Opplysning:
Opplysningstiden er en av karakteristikkene vi bruker på 1700-tallet i Europa. Det oppsto en sterk tro på kunnskapen og opplysning blant befolkningen. Befolkningen skulle få opplysning og kunnskap gjennom leksikon og skolegang. På denne måten skulle man bli istand til å frigjøre seg fra gamle fordommer og nedarvede forestillinger. 1700-tallet var også en gjennombruddstid for trykte massemedier.

 På 1700-tallet hadde forfattere, filosofer og samfunnsengasjerte mennesker troen på at mennesker selv kunne gjøre verden til et bedre sted. Befolkningen begynte å stille spørsmål om hvordan man kunne gjennomføre dette. Slik startet "Det moderne prosjektet". De sentrale ideene bak var troen på fornuften, opplysning og fremskrittet.

Blogging og nettsamfunn

Alt startet i 1989 da den første internettsiden dukket opp. Denne nettsiden var for å hjelpe forskere å dele informasjon om partikkelforskning. Men det var ikke før i 1990 årene at vanlige mennesker begynte å bruke datamaskiner. Anntallet nettsider økte mer og mer og i 1998 dukket den kjente søkemotoren Google opp. De fleste brukte nettsider til lesing og kikking før bloggen kom. Blogging ble veldig populært med nettsteder som Livejournal og blogger.com i 1999. Wikipedia kom online i 2001. Wikipedia er et brukerstyrt nettleksikon. Deretter begynte nettsamfunnene å dukke opp. Det første nettsamfunnet kom i 2002 og var Dagbladet med nettsamfunnet Blink. Her kunne brukere skrive beskjeder til hverandre og lage egene nyhetssaker. Web 2,0 ble lansert i 2004. Web 2,0 representerer overgangen til et mer brukerstyrt internett. Nå sto brukerne i sentrum. Brukerne ble oppfordret til å være kreative, skape, forme og utbygge nettsidene. I 2005 kom Youtube som er et godt eksempel på akkuratt dette. Alle de største sidene på nettet idag er sider hvor store deler av innholdet er skapt av brukerne selv. På mindre en ti år har internett endret måten vi mennesker kommuniserer på. Internett har endret måten vi mennesker kommuniserer på. Før dro mennesker på biblioteket for å finne informasjon til foreksempel skolearbeid, mens idag slår man opp det man lurer på på Google eller Wikipedia. Web 0.2 Har ført til at det er vanskelig å finne ut hvilke kilder som er troverdige. Internett har gjort det mulig for hver enkelt borger å slippe til i mediene. På nettet slipper alle til.

Hvert eneste sekund opprettes det en ny blogg. Dette sier mye om hvor populært blogging har blitt. Ordet blogg kommer fra ordet weblogg. Vi kan dele inn blogger etter sjanger. Blogger kan også deles inn etter hvilket verktøy man bruker for å publisere bloggen. Foreksempel hvis du blogger fra mobilen kalles bloggen moblogg. Mange bruker bloggen sin som en slags dagbok. De skriver om hverdagen sin. Andre typer blogger er matblogg, politikkblogg, reiseblogg, fortoblogg osv. En blogg er lett å drifte, gratis, lett tilgjengelig og lett å opprette. Blogging er likestilt for alle, hvem som helst kan lage en blogg og dele meningene sine med verden, vi kan derfor si at bloggen styrker demokratiet. I underdemokratiske regimer har blogging skapt problemer. Kina er et eksempel på dette. Regjeringen prøver å kontrollere ytringsfriheten og hvis de mener du er et trussel kan du bli fengslet. Vi sensurerer også internett i Norge, dette for å hindre at noen foreksempel legger ut ulovelig barnepornografi. Få er uenige i dette. Men flere regaerer på sletting av kommentarer, innlegg osv. På din egen blogg kan du foreksempel slette kommentarer.

Nettsamfunn skaper mange muligheter, du kan komme i kontakt med andre, sende beskjeder, blogge og mye mer. I et nettsamfunn kan du lage en profil hvor du bestemmer hvilke bilder og hvilken informasjon du har lyst til å dele. Formålet med et nettsamfunn er og har alltid vært å kommunisere. Facebook er et eksempel på et slikt nettsamfunn. Kommunikasjon ved hjelp av tekniske duppeditter som mobiltelefon eller datamaskin har en innvirkning på språket vårt. Forkortelser blir stadig mer populært. (Md på kino?) Nettet er et veldig kraftfult medium, du kan dele alt fra bilder til lyd til tekst. Nye ideer og tekniske løsninger dukker hele tiden opp og det er umulig og si hvor langt denne utviklingen kommer til å gå. Nylig kom soundslides som kombinerer bilde og lyd. Soundslides blir mer og mer populære, særlig til bruk i nettavisene.

Historien til datamaskinen startet for flere tusen år siden med abakus, som også kalles kulerammen. Deretter ble det laget enkle kalkulatorer og mekaniske regnemaskiner. Den store revolusjonen kom med hullkort teknologien på 1800 tallet. Hullkort teknologien gjorde det mulig å lagre enkel informasjon. Alan Turing laget en av de første datamaskinene Colossus i England i 1943. Den første norske data maskinen het Nusse. Den ble bygget i 1954 og kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen ganske enkle spill og var en skrivemaskin. Vi ser hvordan en enkel kuleramme har utviklet seg til noe så avansert som en datamaskin, men hvor kommer denne utviklingen til å stoppe?

• http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18513 (bilde)
• Dillivig mfl. (2009) Nettopp norsk SF vg1. Aschehoug, Oslo (tekst)